Bortsett fra håndmikseren, er vel prosessen med å lage marengs ganske lik nå som den var på Winsnes’ tid. Bortsett fra at jeg har lært å ha litt sitron oppi, men det ser ikke ut til å være så vanlig på internett, og etter å ha prøvd fru Winsnes’ oppskrift føler jeg ikke at den sitronspruten er så nødvendig som jeg har trodd den var.

Men håndmikser, altså. Bra oppfinnelse. Det er jo litt forskjell på håndmikser og det vi ser i oppskrifta: En kniv. Seriøst. En kniv.

Neste inkarnasjon av flødelappene skal nok ikke ha piska eggehvitter i seg. For så mye jobb som det er å vispe eggehvitter med kniv, tror jeg fru Winsnes ville sagt fra veldig tydelig om det var nødvendig. Men dette her er jo en oppskrift på Marengs. Og da må man jo vispe.

Slå eggehvitter med kniv

Mens marengsene stekte, lærte jeg lært at hvittene visper raskere om de er ferske og romtempererte. Skulle lært det før. Mine var kalde og har stått ferdigkakka i et døgn i åpen skål i kjøleskapet.

Dette skulle jo være et forsøk: hvor lang tid tar det å vispe hvittene stive. Men nå har jeg fått ny kunnskap som har læet meg at tidsmålinga mi er litt på trynet.

Men la oss likevel konkludere med at to hvitter (de halvsmå økologiske i den grønne boksen) vispes ordentlig stive på et sted mellom 15 og 20 min.

Fra start:

5 min

Kvarter

Ca ferdig.

Dette er sukker malt i morter (det er helligdag og jeg har ikke raffinade og det fungerte helt greit) Det tok sjukt lang tid, om du lurer. Brukte midt over en halv kopp til to eggehviter (økologiske fra grønn pakke)

Og resultatet får man neppe noen foodpornpremier for, men her er røra. Rørte inn sukkeret fra undersida et par spiseskjeer av gangen. Som fru Winsnes mente jeg skulle.

Stekte dem på ca 85 grader.

Dette ble 9 marengser, men siden jeg syns halvstekte, varme marengser er det beste i verden, forsvant endel av dem før de var klare. Egentlig sier hun at de skal spises med Creme til. Men det får bli en annen gang.