Flødelapper

Etter et altfor langt fravær kommer jeg tilbake med en ikke helt vellykka oppskriftprøving. Dette betyr at det sikkert kommer en ny variant av denne oppskrifta senere, men det blir nok ei stund til. Har en tendens til å vente med blogginga til alt er perfeksjonert, og det blir det jo ikke mye blogging av. Du skulle bare visst hvor mange kladder jeg har liggende.

Hva er flødelapper

Ifølge ordbog over det danske sprog er flødelapper en «dessert (formet som flade frikadeller), lavet af pisket fløde, hvori der er rørt mel og sukker, og som bages i smør paa en pande» Ordboka refererer til Frøken Jensens Kogebok, som kom i 1901, altså lenge etter Winsnes sin, og til en tekst fra 1795 som jeg ikke forstår referansen til.

Det finnes ikke flødelapper i de digitaliserte norske kokebøkene som er eldre enn Winsnes’, men hun kan ha lært oppskrifta etter danske Anne Marie Mangors kokebok for smaa huusholdninger fra 1837. Men det er nesten mer sannsynlig at hun har lært den ad omveier. I motsetning til Mangor oppgir ikke fru Winsnes mengdeforhold i det hele tatt, noe som kan være et tegn på at oppskrifta stammer fra eget kjøkken. Dessuten er det gjort endringer i forhold til Mangors oppskrift. Det plagsomme rismelet ser ut til å være et Winsnesiansk påfunn. Dessuten brukte ikke Mangor egg.

Når fløtelappene dukker opp i norske tradisjonsmatoppskrifter, og også i kokebøker etter Winsnes, inneholder de som regel bare hvetemel, og som oftest hele egg – ikke bare eggehviter. For eksempel har Agnes Norman 4 egg per halvliter med sur fløte. Inntrykket jeg får på ordlyden hos Winsnes, er dog at hun vet at fløtelapper kan lages uten egg, men at hun bruker eggehviter for at de skal holde seg bedre sammen under steking, men dropper plomma for å unngå at de skal bli gule og plommesmakende.

Oppskrifta har ikke fått være med i Kokebok for tarvelige familier, men den er med i alle utgaver av kokeboka helt til sisteutgaven i 1921, uten å forandre seg det spøtt.

Åssen rismel?

Som sagt ble ikke fløtelappene mine så gode. Snarere ble de ganske grynete i teksturen. Jeg tror det skyldes rismelet, enten at jeg tok feil mel, eller at jeg tok for mye av det. Jeg sto selv og vakla mellom klebrig og vanlig rismel. Endte med å bruke det vanlige, men tenker nå at jeg kanskje burde brukt det klebrige.

Hvem vet hva slags rismel fru Winsnes hadde tilgang på? I oppskrifta på formegrød, skriver hun at «Naar man ikke har riismeel, maa Riisengryn skoldes og tørres vel, og derpaa males paa en Grynqvern, der stilles fiin». I karrioppskrifta skriver hun at hun foretrekker de små ostindiske risengryna. De kan kanskje ha vært av den klebrige sorten? Såvidt jeg har forstått var det mye vanligere med klebrig ris før 1900-tallets grønne revolusjon.

Ting jeg skal gjøre bedre neste gang:

Men kanskje er det ikke rismelets skyld. Kanskje brukte jeg bare for mye mel.

I framtida blir det altså flere forsøk på å få disse lappene gode. Jeg må få mel- og eggemengden riktig, kanskje teste med klebrig rismel, og kanskje også prøve å lage noen på bare hvetemel.

I verste fall kan det ta meg fire forsøk. Siden jeg ikke har planer om å sette til livs en hel liter seterrømme på ei uke, venter jeg litt med neste forsøk.

Oppskrifta

Første tolkning av oppskrifta var:

  • 1 beger seterrømme + 1ts sukker – (vispes)
  • 1 eggehvitte (vispes) (trolig for lite)
  • 1 dl rismel (trolig for mye)
  • 1 dl hvetemel (trolig for mye)

Framgangsmåte:

  • Visp eggehvitta.
  • Visp rømme og sukker
  • Bland dem sammen og ha i melet.

Konsistensen på røra minner mest om riskrem. Det tror jeg er riktig, siden lappene skal minne om flate frikadeller. Eller fiskekaker, da. De ligner mye mere på fiskekaker.

De skal stekes på samme måte som rislapper. Nå vet ikke jeg åssen andre steker rislapper, men jeg gidder i alle fall ikke å speie dem som om de var fiskekaker. Jeg skyfler en skjefull opp i stekepanna…

Lar den bli stekt under, snur den, og klemmer den litt flataktig med stekespaden.

Og steker den i en halv evighet på tredels varme til den er ferdig.

***

De ser ganske gode ut, sant? Bare synd deres godhet var langt under middels. I en tradisjonsmatbok fra Bergen, som jeg tror refererer til en avart av Agnes Normanns oppskrift, beskrives kakene som fløyelsmyke. Det var ikke mine.

Advertisements

One thought on “Flødelapper

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s