Æbledumpling

Det som fikk meg til å ville lage denne oppskrifta, var setningen helt på slutten:

Det er en engelsk Ret, og er ikke anvendelig til Selskab, men den forslaaer godt, og yndes meget af Børn

Dette er jo en rett som kan lages oppi gryta sammen med annen mat, og som ikke krever spesielt mye arbeid. Og jeg får assosiasjoner til den typen søtmat som er god å få når det er kaldt ute og man har vært ute og lekt hele dagen. I min egen verden er det nok mest semulegrøt, fløyelsgrøt og arme riddere som fyller denne funksjonen, men æbledumpling virker jammen ikke værst det heller.

Fordi jeg bare hadde ett eple liggende, lagde jeg en veldig liten æbledumpling. Sett opp mot oppskrifta hadde jeg nok for lite eple i forhold til deig, men det får gå, – det kommer alltid nye anledninger til å spise.

Kan ikke bydes gjester.

Litt erfaringsdeling først

Dette er første gang jeg lager denne oppskrifta, og det har vært en lærerik opplevelse. Og fordi jeg ble ganske mett av det første forsøket, og ikke gidder vente mange dager med å poste dette innlegget, deler jeg av det jeg har lært allerede før jeg har rukket å implementere disse erfaringene. Vanligvis pleier jeg å gjøre oppskrifta to ganger før jeg deler, men denne gangen gadd jeg ikke. Mer presis oppskrift ville nemlig krevd kjøkkenvekt, og det har jeg ikke her jeg bor nå.

Fru Winsnes var nok en mer erfaringsbasert kokk enn undertegnede, i alle fall når det gjelder hennes egne oppskrifter. Det framgår tydelig av oppskrifta at det skal være så mye eple oppi dumplingen at det er litt vanskelig å få deigen rundt uten hjelp av noen andre. Om man bruker mindre epler i forhold til deig, slik jeg gjorde, blir det veldig mye deig, og deigen blir litt tørr om den blir for tjukk, for eksempel om den overlapper for mye. Der det er overlapp blir deigen lagt mangedobbelt. Forøvrig er det også veldig lurt å ha deigen tykkere enn hva jeg hadde, så det ikke blir hull som eplesausen flykter ut gjennom.

Gjennom sånne huller flykter sausen.

Oppskrift


Deigen:

  • 1 mellomstort egg (de økologiske i grønn pakke pleier være rett størrelse)
  • 1/2 dl. matfløte
  • 2 dl. sikta hvetemel.

Fyllet:

  • Ca to røde epler. (Jeg brukte ett, det var for lite)
  • Sukker, ca 2 ts
  • Kanel – omtrent så mye du ville hatt på grøten.

 Til garnering

  • Smørklatt
  • Sukker

Framgangsmåte:

Bland alle ingrediensene til deigen godt sammen. La den hvile et kvarters tid og kna den en gang til. Tilslutt så den sånn ut: ganske løs og ikke spesielt klissete.

Skjær eplene «som til pai». Jeg har ikke sjekka åssen epler skjæres til pai i fru Winsneses verden, men jeg skar dem i sånn ca terninger, fordi jeg tenkte det var greit å unngå skarpe kanter som kunne punktere deigen.

Sett en stor gryte med salta vann på kok. Salt det som om du skal koke spaghetti.

Kjevle deigen til tykkelse som tykk pizzadeig. Winsnes sier «tykk som en lillefinger», men siden jeg lagde en liten dumpling, tillot jeg meg å gjøre den litt tynnere. Deigen trenger ørlittegranne mel for å bli kjevla ut.

Løft deigen over på et oppvaskhåndkle, og løft dette oppvaskhåndkledet over på en dyp tallerken. Strø på oppskårne epler og sukker og kanel. Brett deigen over – og her må du ikke gjøre som meg, men heller som fru Winsnes. Ha på så mye epler at deigen bare overlapper litt! Brett deigen og håndkleet over samtidig, så ikke eplene stkker hull på deigen og knytt det fast rundt så deigen helt omslutter eplene.

Som demonstrert. Det bør være dobbelt så mye epler som dette.
Slik ser for mye overlapp ut.

Fest dette knyttet på en pinne, og pass på at knyttet kommer ordentlig ned i det kokende vannet. Har man litt for liten kjele, som meg, er det lurt å ha en vannkoker stående klar til å fylle på om vannstanden skulle bli for lav.

Jeg kokte den i 45 minutter. Det var en mengde tid jeg tok rett ut av lufta, siden alle oppskrifter på epledumplinger som jeg fant på engelske og amerikanske nettsider ikke kokes, men snarere stekes i ovn, men det fungerte godt. Legg knyttet i en bolle. Pakk det opp. Lirk vekk håndkledet. Sleng på en god smørklatt og spis mens ingen ser på.

Oppsummering:

  • Var det vellykka? Nei. Men jeg har lært nok av prosessen at neste gang sikkert blir ordentlig bra.
  • Var det godt? Ja, i grunnen. Litt mye deig, men det er ikke oppskrifta sin skyld.
  • Kan den forbedres? Rosiner oppi hadde sikkert vært godt.

***

Litt personlig fjas til slutt: Isj, at det skulle gå to hele måneder! Det at jeg ikke har kjøkken hjemme gikk visst hardere utove blogginga enn jeg trodde det skulle. Men nå er jeg på plass i et midlertidig hjem. Sammenligna med hjemme hos meg, er det litt mindre utstyr her – jeg mangler for eksempel kjevle, og har fortsatt ikke fått somla meg til å hente stekepanna, som kom iveien for det jeg egentlig hadde tenkt å lage.

Jeg mangler også kjøkkenvekt og skje-mål, og jeg har derfor ikke finveid ingredienser som egg og epler. Heldigvis er æbledumplingen en av oppskrifta som passer for folk som ikke har så mye utstyr. Man trenger bare ei gryte, en serviett og en overflate, så får det bare gå at oppskrifta er litt mer omtrentlig enn den forrige.

Pent matfotografi har jeg midlertidig gitt opp. Det er litt dårlige lysforhold her, og langt mellom vinduet og kjøkkenet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s