En tredie maade at tillave Syre

Jeg vet, jeg vet. Når det står syre i kokebøker er det nok engsyre de snakker om, men jeg kjenner ikke igjen engsyre når jeg ser den, i alle fall ikke før utpå sensommern når den ikke ansees som god å spise mer. Derfor ga jeg opp, på et vis, og plukka heller med meg en pose gjøkesyre sist jeg var i skauen. Fordi den fortsatt smaker godt i slutten av juli, og fordi det er så lett å plukke mye av dem. Og fordi det sikkert er fler enn meg, også for 150 år siden, som tenker på gjøkesyre når folk snakker om syre. Hvem vet, siden hun bruker den i de samme oppskriftene som spinat, som jo også er en bladgrønnsak, kan det til og med hende at fru Winsnes brukte gjøkesyre.

Jeg har ikke prøvd de to vanlige måtene å tilberede syre ennå, men

der er endnu en tredie Maade at tillave Syre, der vist ikke finder almindeligt Bifald, men som dog Nogle foretrække for alt andet Grønt. Syren nedlægges raa i Gryden med Smør under og mellem hvert Lag, uten Vand; den koger langsomt under Laag, og naar den er mør, tillaves den med Sukker efter Behag. Man pleier ogsaa til denne Slags Syre lægge hele Tvebakker ned i Syren; naar denne er ferdig, lade dem staae en Stund til de ere gjennemtrukne af Smøret, og saa lægge dem under Syren paa Fadet, naar det serveres.

Som sagt så gjort:

Erfaring:

Smørstekt gjøkesyre er svartlig og ikke veldig pent å se på, og det var virkelig ikke lett å ta et bilde som så noenlunde appetitlig ut. Men smaken er det ingen ting å si på. Det smakte som en slags krysning mellom spinat og rabarbra. Mest som rabarbra. Og fryktelig surt! Kanskje den ordentlige engsyra ser bedre ut, – jeg får lære meg å kjenne den igjen engang til neste vår.

Forresten brukte jeg en liten stålkasserolle, men jeg tror det er enklere å bruke en stor teflongryte. Da kan man nemlig legge smør og syre lagvis sånn som hun foreslår, og da slipper man å røre så mye, og kanskje gjør dette at syra er penere å se til. Selv tok jeg smør i bunnen, og fylte kasserollen helt med syre, og når det hadde redusert seg gjorde jeg det samme en gang til. Og en gang til. Det gikk med en god del smør… kanskje du slipper unna med mindre om du har teflongryte. (Men bruk for all del ikke aluminiumsgryte, det blir bare gift og elendighet)

Jeg kan ikke forstå hva man spiser denne formen for stua grønt til. Makrell, kanskje? Ribbe? Det som er helt sikkert, er at det må være fet mat som har dette som tilbehør. Alene gir det maveknip (for meg, men jeg kan heller ikke spise grønne epler. Kanskje dine indre organer er mer robuste enn mine), med fløte på er det ganske godt, til fet mat gjør det sikkert at man føler seg mindre forspist.

Ingredienser og framgangsmåte

Du trenger:

  • en kvart bærepose gjøkesyre
  • Ca 2 ss smør
  • 1 ss sukker
  • to-tre tvebakker

Sånn gjorde jeg det (av fortsatt kjøkkenmanglende nødvendighet)

  • Smelt smør i en stålkasserolle
  • Fyll kasserollen så full som mulig med syre og sett på lokket til den har redusert seg.
  • Legg mer smør i bunnen, fyll den igjen med syre, sett på lokket og la den krympe. Gjenta til syra er borte.
  • Strø på 1 ss sukker, og legg tvebakkene under den stekte syra.
  • La stå en liten stund så tvebakkene får trukket i seg smørret.

Sånn tror jeg det egentlig skal gjøres:

  • Legg syre og smør lagvis i en teflongryte og sett den på middels varme med lokket på.
  • Vent til den har krympa og blitt mør og våt.
  • Strø på 1 ss sukker, og legg tvebakkene under den stekte syra.
  • La stå en liten stund så tvebakkene får trukket i seg smørret.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s