Hønsekjød-suppe

Jeg må bare få dette overstått, og nå som kjøkkenet mitt er ute av drift (men mer om det senere) er vel nå et like godt tidspunkt som noe annet.

Dette var en av de første oppskriftene jeg lagde, og det var ikke spesielt vellykka, og jeg ville ikke legge den opp, både fordi bildene var stygge – selv om jeg fortsatt bare har mobilkamera har jeg lært endel siden den gang – og fordi maten ikke ble videre god, og fordi jeg tenkte at det sikkert var best å vente til jeg hadde lagd maten en gang til og forhåpentligvis klart å få den bedre på smak.

Kanskje tenkte jeg det med rette – kanskje suppa hadde blitt god om den hadde blitt lagd på ei gammal høne istedenfor av en, riktignok fancy (og på 70% datosalg) økologisk kylling uten føtter og krås og vingespisser. Kanskje.

Men kanskje er det ikke bare mine matlagingsskills som er problemet her. Kanskje handler det også om smakspreferanser. Om at det er en renhetstanke i noen av disse matoppskriftene som ikke stemmer overens med hvordan jeg selv liker at mat skal smake. Jeg liker litt fett og mye smak og en god del omf. Winsnes, derimot, synes tydeligvis at at kyllingsuppe helst bare bør smake kylling og ingen ting annet. Hun insisterer til og med i kjøttsuppeoppskrifta si på at grønnsakene ikke bør kokes i suppa, for å ikke ta til seg smak. Men når de ikke tar til seg smak gir de jo heller ikke fra seg smak, og litt grønnsakssmak i suppa og litt hadde ikke akkurat vært en uting. Noen fettperler på toppen er for meg bare godt, men kokebokforfatterinnen vil ha suppene sine helt gjennomsiktig klare. Dama er jo helt besatt av skumming. Kanskje var ganske enkelt kyllingbryst i egen kraft med bare et hint av muskatblomme bedre og finere og fancyere på 1840-tallet enn idag.

… og slik endte kamerat kylling her med å gi sitt liv bare for å bli en aldeles gørrkjedelig suppe. Beklager, fjærkledte venn. Det var vel ikke den saken du helst ville ofre deg for.

***

Jeg glemte å ta nøyaktig mål av hvor mye jeg brukte av hver ingrediens, og jeg velger derfor å bare kalle dette en erfaring, ikke en oppskrift. Jeg brukte persillerot, neper og sellerirot som grønnsaker.

Det kan hende melboller hadde gjort det til et mer velsmakende måltid, men Meelboller (nr 1) (s 180) var, kanskje på grunn av en regnefeil, en så total fadese at jeg ikke ønsker å vise dere bildene. Seriøst. Jeg ga tilslutt opp, og lagde en slags formkake-sufflé av røra. Jeg kommer tilbake til dere med en melbolleoppskrift som fungerer på et senere tidspunkt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s