Dette innlegget er blitt oppdatert etter at jeg først publiserte det. 

Det er lettere å lage mat om man vet sånn noenlunde hvordan resultatet skal bli. Jeg har aldri spist eggeost, men jeg ser på internett at det er noe folk spiser, som regel i en grøtaktig haug med sukker og kanel på. På sørlandet spiser de det på lefser og vafler. Og visstnok serveres det på en fancy resturant i bergen.

Jeg ser at tradisjonsmatoppskriftene på internett har litt kulturmelk blanda inn i melka. Kanskje det er for å veie opp for at butikkmelka er pasteurisert og homogenisert og derfor oppfører seg annerledes? Jeg er usikker. Kanskje det bare er for smaken. Jeg tror det smaker bedre om det er litt syrlig.

I Slovakia spiser de en eggeost som heter hrutka. Den er litt salt, og den er hengt og pressa, og spises til saltmat. Jeg lagde dét også, og det viste seg å være innmari godt med fenalår på. Uvant som jeg er med denne blogginga, endte jeg bare opp med et eneste bilde før hele eggosten var borte.

Ægge-Ost

20 hele Æg hvispes, dog ikke til de blive tykke. Imidlertid koger man sød Melk, omtrent 2 Potter til denne portion. Snerken aftages, og Æggene heldes i. De blive da til Ost, der optages med et Dørslag, og naar den er kold, trykkes gjennem en Sprut med fiin stjerne. Man danner det i en Top paa Fadet, og strøer skaarne mandler imellem hvert lag, og over det Hele. Nogle strøe ogsaa Kaneel over. Den spises med Fløde til, og Sukker strøes paa ved Anretningen.

Omregning:

1 pott er rett under en liter. Jeg tok jeg ett egg per desiliter, selv om det trolig ikke blir helt rett, siden egga på 1830-tallet var mye mindre enn de er idag. Jeg valgte helmelk fordi det var det de brukte i en oppskrift på slovakisk hrutka. Winsnes sier at man skal beregne to egg per person, og jeg brukte derfor fire desiliter melk, og fire egg.

Framgangsmåte:

Jeg vispa fire egg med en håndvisp mens jeg kokte opp fire desiliter melk. Jeg dro melka til side, og lot den stå til det hadde danna seg snerk på den, tok av snerken og helte egget oppi mens jeg rørte. Deretter stirra jeg intenst på den og venta på at egget skulle «blive til Ost» . 

Det skjedde naturligvis ikke. Derfor satt jeg komfyren på veldig lav varme, og rørte forsiktig til det hadde klumpa seg bra til, og mysevannet hadde skilt seg ut.

Deretter helte jeg den opp i et dørslag, og lot den stå på benken i en times tid. Dette med dørslaget står i originaloppskrifta, og det tyder på at eggeosten skal ha en ganske klumpete tekstur.

Men hun sier også at man skal «ta det i en sprute med fin stjerne» når den er kald. Dette går ikke opp, og det var tydelig at eggeosten ikke kom til å gli lett gjennom noen kakesprute. Jeg prøvde naturligvis likevel. Det eneste som skjedde var at det kom endel mysevann ut gjennom tuten. Jeg klipte hullet større (for jeg eier naturligvis ingen kakesprute, – det var en frysepose jeg sto og klemte på,) men ingen ting skjedde.

I stedet pressa jeg den ned lagvis ned i små former med hakka nøtter mellom. Hasselnøtter, riktignok, ikke mandler, men det var ikke så mye et bevisst valg, som det var det jeg hadde liggende. Jeg satt det i press, sånn at det skulle være mulig å hvelve etterpå, lot det stå i kjøleskapet noen timer, velta det, helte resten av nøttene, samt sukker og kanel på.

I den første utgaven av kokeboka, sier Winsnes at den skal spises med fløte på, I senere utgaver er dette endra til melk, så jeg prøvde begge deler. Det så ganske godt ut. Det smakte ganske godt. Vi spiste det som dessert etter en ganske liten middag, men det var likevel en veldig mektig dessert.

Neste gang jeg lagde det, valgte jeg en løsning som viste seg å virke bedre. Jeg vispa mens det skilte seg, og dette lagde en mye lettere «ost». Den gikk faktisk gjennom posespruta mi, men ikke i noen glatt stråle. Dette tok jeg naturligvis ikke bilde av. 

Ønsker man et smukt Udseende
… da kan man koge de fleste Æg, som før er sagt, og lægge dem i Top paa Fadet mellemdryssede med Mandler, men skille 20 a 12 Æg, og koge Hvide og Blomme hver for sig, og man kan deraf danne hvide og gule striber langs oppad Toppen. Øverst lægges lidt stivt Flødeskum med rødt syltetøy paa. Man kan ogsaa danne det Underste i Form af en Melon, og lægge Striberne efter Længden af Fadet, altid mindre og mindre mod Siderne.

Eggeost pynta som melon sér sikkert kult ut. Men jeg skjønner virkelig ikke hvordan man får osten gjennom en kakesprute. Det går ikke med eggeosten min. Også de andre eggeostene jeg har funnet på internett virker for klumpete. Men det høres unektelig godt ut med krem og syltetøy på.

Vurdering

Var det godt?
– Marthe: Jeg syntes det. Smaken var litt emmen, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt noe rødt syltetøy i huset, for det hadde virkelig hatt godt av noe syrlig eller bittert eller skarpt. Sitron hadde vært godt, men det ville sikkert tukla med koaguleringa. Jeg er veldig svak for egg og melk, og syns det var morsomt med en konsistens jeg ikke hadde smakt før.
– Aksel: Er ikke glad i eggerøre, og syntes dette smakte som eggerøre i form med melk og sukker på. Syntes konsistensen var veldig rar, siden den ikke smelter i munnen, ikke blir borte når man tygger men bare… er der.

Ble det som det skulle?
– Eggeosten oppfører seg ikke som Winsnes sier at den skal. Så lenge jeg ikke klarte å få den inn i en kakesprøyte, er jeg litt i tvil om jeg får lov til å kalle det en suksess.
– Jeg velger å erklære meg fornøyd likevel, siden det ligner ganske mye på andre menneskers eggeoster, og fordi det smakte godt.

Hva har jeg lært?  
– At ettertida nok har forbedra oppskrifta betraktelig ved å ta surmelk oppi.
– At man blir innmari stinn av å drikke all mysa mens man rydder av benken.
– At jeg nok bør skaffe bedre lyssetting på kjøkkenbenken til neste gang.

Det jeg sitter igjen med er dog at de i Slovakia har skjønt noe Hanna Winsnes ikke har. Og at Hrutka er uendelig mye bedre enn norsk eggeost.