Iskremhistoria er full av morsom is, men dessverre er det få spor av dette hos fru Winsnes. Vi finner ikke spor av 1700-tallets pussige iskremoppskrifter med parmesan og bergamot. De gøyale iskremformene som kom utover 1800-tallet eksisterte tydeligvis heller ikke i horisontene hennes. Kanskje levde hun før det kom på moten, eller kanskje var det bare for storflott med iskaniner, ananaser, luftballonger og gulrotbunter. Fru Winsnes nøyer seg meg en ganske kjedelig langsmal form som man kan senke ned i frysebøtta si.

Tolk meg ikke dithen at jeg legger fru Winsnes til last for å være av den mer nøkterne typen. Jeg holder med henne – det er viktigere at alle liker maten, enn at den er være gøyal. Jada. Om man vil ha morsom is kan man heller lese Maren Bang som trykte oppskrift på både sitron- og epleis (s 104) i 1831, eller nyeste kokebok som i 1833 hadde oppskrift på appelsinis med vin (s 112). Siden denne bloggens misjon er å stole på fru Winsnes, trøster vi oss med at «Vanille-iis er altid den, der foretrækkes»

Prosess

Skal man lage is bør man ha ei frysebøtte. Den nye typen med sveiv ble patentert et år eller to før fru Winsnes ga ut den første kokeboka si, men det hun selv hadde var tydeligvis 1700-tallsmodellen på bildet under. (Jeg mistenker bildet å være fra Diderots Encyclopédie, men selv fant jeg det på nettsida researchingfoodhistory).

Fru Winsnes forteller at man lager is ved å helle den kalde isrøra i: «et høit, smalt Blik-spand, der kaldes Frysebøtte; denne sættes ude i Kulden i et Kar med ituhakket Iis, der er blandet med spansk Salt. Der hører en Blikspade med langt Skaft til Frysebøtten for at røre Isen fra Kanterne, saasnart den begynder at  krave sig. Naar den saaledes flere gange er omrørt, og det hele er tykt som en maadelig Grød, kommes det fra Frysebøtten og i den rette Form. Dette er en Blikform med en stjerne i Bunden og uden Rør (…) Naar formen sættes i Karet pakkes ny Iis omkring, hvis den forrige begynder at smelte, og nyt Salt strøes imellem. Saaledes staar den stille, til den er stiv nok. Naar den skal hvelves, slaaer mand et grovd Haandklede om formen, der er Dyppet i Kogende vand og afvredet lidt; det maa især lægges over Bunden. Man indser at denne Ret maa lages om Formiddagen, naar den skal bruges næste Dags Middag, for  at komme i den rette Form inden Natten.»

Videre forklarer hun hvordan hun har eksperimentert med å knuse isen finere, og at det gjør at den fryser fortere, men at det krever at man har en person som sitter og rører konstant. Vi som ikke har folk til sånt…. fokuserer på selve oppskrifta og låner vår mors ismaskin av fryseelementtypen.

Tilvirkning

Når dette er korta ned til en åttendedel av den opprinnelige størrelsen – tross alt er vi ikke 18 personer – blir oppskrifta altså:

• 3 eggeplommer
• 65 g sukker
• 2,5 dl fløte
• 1/16 av en vaniljestang.
• + litt ekstra krem for å få den luftigere.

Vaniljekremen var ekstremt enkel å lage. Visp eggeplommene, ha i sukkeret og visp til det er eggedosis, ha i fløta og visp videre. Ha det deretter over i en kjele og kok det opp under stendig røring. Når den har kokt opp rører du av og til mens den kjølner seg ned. Kok ut så mye smak som mulig av den lille biten med vaniljestang i bittelitt melk og ha det oppi røra. Sett det i kjøleskapet, og når det hele er blitt skikkelig kaldt heller du den i ismaskina eller frysebøtta, og supplerer med litt ekstra vispa krem.

Vaniljekremen er den fyldigste jeg har vært borti, og den er lett og ukomplisert å lage. Som iskrem er den uhorvelig mektig, men også innmari god. La deg ikke lure av at porsjonen er liten. Selv jeg, som er umettelig når det gjelder iskrem, var fornøyd med dette.