Store deler av Sagene ble utbygd og beplanta litt etter krigen, og jeg tror det er derfor vi i stedet for fruktfrie pen-trær har kirsebærtrær på hvert gatehjørne. Litt sure kirsebær av den typen som ikke er så gøy å slange. Og masser av de svarte små fuglekirsebæra som fuglene rensker alle trærne for før man får fatt på et eneste.

Mange av trærne vokser riktignok på gresset foran boligblokkene. Derfor er bæra til denne kaka plukka i midtrabatten på ringveien ved Vestre Aker kirke – hvor trærne er svarte av modne, saftige bær, og hvor trærne fortsatt synes urørte når man har fylt posen sin.

Oppskrifta ber om tvebakker. Delvis fordi jeg ikke var sikker på hva slags tvebakker hun sikta til, brukte jeg brukte tørre sukkerkavringer fra butikken. .

Selv om oppskrifta heter «kirsebærkake», er det egentlig en brødpudding. Fordi den er lagd på kavring i stedet for loff er den tyngre og mer kompakt i konsistensen. Personlig likte jeg den best mens den fortsatt var lunken, men også når den ble servert kald, forsynte flere seg to ganger. Jeg tolker det til at den også var god dagen etter. Jeg tror forresten den gjør seg best med en kopp svart te til.

Modernisert og forminska oppskrift

Fyller en ganske stor ildfast form
Her er 1/3 av oppskrifta hennes, omregna til moderne språk og måleenheter:

Ingredienser:
125g smør
165g kverna sukkerkavringer
5 egg
2,5 dl fløte
45g hakka eller knuste søte mandler
15g hakka eller knuste bitre mandler (Selv brukte jeg 60g søte mandler)
Skallet af 1/3 sitron
20 g hvetemel
5 ss sukker
250g Kirsebær eller moreller uten stener. (Selv brukte jeg utkjerna fuglekirsebær.)

Framgangsmåte:
Smelt smøret i en stekepanne eller gryte.
Stek sukkerkavringene godt i smøret og sett til side.
Hakk mandler og fjern stenene fra kirsebæra.

Når de stekte kavringene har kjølna:
Rør inn egga, ett om gangen.
Hell i fløta, litt om gangen.
Bland i mandler, sukker, sitronskall, hvetemel.
Bland kirsebæra forsiktig inn, så røra ikke får for mye kirsebærfarge.

Stekes i 45 minutter, nederste rille 200 grader.

***

Jeg har fått litt tyn og tilsynelatende vennskapelig erting for at denne bloggen tilsynelatende døde. Delvis var dette velfortjent – jeg gikk i den gamle fella hvor jeg skrev avhandlinger istedenfor bloggposter, og aldri la dem ut fordi jeg aldri kjente meg fornøyd.

Skulle gjøre det godt igjen nå i sommer, men dessverre kan jeg ikke love jevnlige oppdateringer nå heller, for som en strek i regninga er kjøkkenet vårt ikke operativt om dagen. Men jeg håper å få til noe likevel. Fru Winsnes visste tross alt godt at mange av hennes lesere ikke hadde komfyr, og derfor er det naturligvis en rekke oppskrifter jeg egentlig kan lage.