Østers

Fjæra, som da jeg var lita bare var befolka av forlengst avdøde muslinger og sandskjell, hadde med ett også blitt hjem for sprell levende østers. Neppe østers av typen Winsnes selv kjøpte, for det som har spredd seg i Fredrikstadtraktene er den frykta og invaderende stillehavsøstersen. Men om det ikke er norske flatøsters, er det nå i alle fall østers, og det er det viktigste for meg.

En del av meg syns det er staselig at noe jeg aldri engang har tenkt på å smake, fordi jeg har vokst opp i en tid hvor det er en absolutt luksusvare, nå med ett er lett tilgjengelig og gratis. En annen del av meg har etter første lille østersforsøk innsett av jeg egentlig liker blåskjell mye bedre, og at inntrengerne dermed ikke fører til så mange positive kvaliteter i livet mitt. Kanskje til og med tvert imot.

For dette Winsnes-prosjektet er det dog absolutt et gode. Det er nemlig svært mange av oppskriftene hennes som krever østers. Noen skal være ferske, noen skal være kokte, og en hel rekke både kjøtt og fiskeretter som fordrer et par sylta østers. Jeg velger å stole på Winsnes og skal gi det et forsøk senere. For hva er vel egentlig fiskekaker i hvit saus uten østers? (Helt allreit. Egentlig. Men sikkert ikke passemde å by gjester.)

På grunn av lave badetemperaturer og påfølgende ekstremt kalde føtter etter all vassinga, ble det en svært begrensa østersfangst denne første gangen. Dessuten kjentes det bare dumt å lage sylta østers uten å vite åssen en frisk østers kokt på vanlig manér faktisk smaker.

Winsnes hevder at «Hvorledes Østers spises raa, er Enhver bekjendt», men selv om jeg naturligvis ga det et forsøk er jeg likevel slett ikke sikker på at det er meg bekjent, for smaken minte mest om den mudrete strandsnilesuppa mannen min lagde som et eksperiment for noen år siden. Ikke veldig godt når de var rå, altså, men helt allreit etter koking. Winsnes sier at man skal spare vannet fra inni østersen på ei flaske til senere bruk, men jeg er slett ikke sikker på at det er noen god idé når det er den østfoldske strandøstersen det er snakk om.

Jeg kunne ikke se hva jeg tok bilde av mens jeg tok bilde. Dette er det beste av de liggende bildene. Og så fikk dere se skyggen av meg også, og det gleder sikkert alle hjerter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s